RSS

RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating», er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk. RSS er en XML-dialekt basert på RDF (Resource Description Framework) som brukes for å videreformidle utdrag av innhold fra en nettside som oppdateres jevnlig

Vanlig bruk

RSS er et enkelt XML-basert filformat som ofte brukes for å abonnere på nyhetsbaserte nettsteder. Ved å tilby RSS gir nettstedet brukerne et standardisert format som kan brukes i mange forskjellige RSS-lesere.

En RSS-leser, eller aggregator, kan sjekke brukerens abonnementsliste og vise de kildene som har nye eller oppdaterte artikler. Det er i dag vanlig å finne RSS-støtte både på små og store nettsteder. Noen nettsteder lar deg velge mellom RSS og Atom-formatet, andre tilbyr bare ett format.

Det finnes RSS-lesere for de fleste plattformer, og i tillegg finnes det flere nettbaserte RSS-lesere, som Bloglines eller Google Reader. Flere moderne nettlesere som Internet Explorer 7 fra Microsoft, Opera fra Opera Software og Firefox fra Mozilla Foundation har innebygget støtte for RSS. I tillegg finnes det diverse programmer som oversetter RSS til e-post eller NNTP (news-format).

Det finnes også flere søkemotorer som indekserer RSS. Man kan også abonnere på søk.

På mange websider er nyhetsmatinger (RSS/Atom) typisk indikert med «Subscribe», en oransje firkant med XML i, , eller med bokstavene XML eller RSS. Mange nyhetsaggregatorer tilbyr knapper man kan legge til i nettleseren for å abonnere på nye kilder på en enkel måte.

Blogging

En blogg (som er en forkortelse av ordet weblog) er en form for dagbok eller nyhetsbrev på nettet. Her kan du alene eller sammen med en gruppe skrive korte eller lange innlegg om hva som helst. Noen blogger om seg selv og sitt liv, mens andre blogger om rent faglige ting. Ikke sjelden kombineres det faglige og det personlige i en blogg. Bloggens form er enkel og rask og innleggene i en blogg blir derfor i en uformell og personlig stil.

En blogg kan beskrives som en enkel hjemmeside. Du kan opprette innlegg i form av tekst, bilder, videor osv. Innleggene vises kronologisk med de nyeste først. Det er gratis å opprette en blogg, og du kan velge om din blogg bare skal vises for spesielt interesserte eller være åpen for alle. Hvis du oppretter en blogg kan du også invitere andre til å være bidragsytere.

Når du oppretter en blogg kan du velge om du vil at andre skal kunne kommentere dine innlegg. Det anbefales å åpne for dette, fordi en av fordelene og gledene ved å ha en blogg er å kommunisere med andre og får tilbakemelding på det man skriver.

På Blogger kan du lage din egen blogg på en enkel og rask måte.

Dette har alle allerede gjort: Opprett en konto, Navngi din blogg, Velg en mal

Hva er web 2.0?

Web 2.0 er et begrep som brukes om ulike teknologier på internett, som alle kjennetegnes av de samme trekkene.

Web 2.0 er sosialt, brukerne av de ulike tjenestene lenkes, man kommuniserer og interagerer, det er brukeren selv som skaper innholdet og deler og samarbeider med de andre brukerne. Form og innhold er løsrevet fra hverandre, noe som gjør gjenbruk mulig, for eksempel ved å kombinere ulike typer tjenester. Dette kalles mashups. Et annet kjennetegn på 2.0 er at alt er i stadig utvikling, tjenestene endres, blir bedre og dette kalles BETA.

4 konsepter bygger hovedstrukturen i web 2.0 :

Nettet som plattform. 2.0 foregår på nettet! Før måtte man laste ned programvaren til egen PC, nå jobber man direkte på nettet.

Ajax, en gruppe ulike teknologier, bl.a. XML, som gjør sidene raskere, mer interaktive og brukervennlige. Informasjonen kommer til deg ved hjelp av RSS/Feed, innhenting av informasjon forenkles.

Sosiale nettverk. Kollektiv intelligens, som skapes ut fra samarbeid og konkurranse mellom mange individer, en intelligens som på et vis lever sitt eget liv. Brukerne skaper innholdet, legger inn egne bilder, tekster, meninger, og bruker om igjen andres bilder, tekster og meninger.

Folksonomi, brukergenererte taxonomier, det at en gruppe mennesker samarbeider om å organisere informasjonen i ulike kategorier, ved hjelp av tagger. The tag cloud er en viktig del av dette.

(Illustrasjon: Markus Angermeier)

Les mer om Web 2.0 i Wikipedia.

Ved å gå igjennom de 23 tingene i denne bloggen blir du kjent med ulike web 2.0-teknologier, slik at dette abstrakte begrepet blir mer konkret. Se først på de gode vanene for livslang læring og les videre informasjonen om programmet som finnes her på bloggen.

Lær de 7 1/2 gode vaner for livslang læring:

1. Bestem deg for hva ditt mål er, og legg en plan for å nå det.

2. Ta ansvar for egen læring.

3. Se på problemene som utfordringer du kan lære av.

4. Ha selvtillit til deg selv og din læringsprosess.

5. Lag en verktøyboks med dine hjelpemidler, bøker, nettsider, venner, teknologier.

6. Bruk teknologien til noe nyttig for deg.

7. Lær og lær av hverandre.

7 1/2. Lek!

IKT-systemer

Med et IKT-system(Informasjon og kommunikasjons system) menes et system som benyttes for å få utført en arbeidsoppgave digitalt på en PC/MAC. Dette inkluderer både IKT-systemer som ikke er utviklet spesifikt for ett bestemt fagområde, og fagsystemer som er utviklet for det bestemte fagområdet. Et annet begrep for IKT-system er programvare.

 Fra Wikipedia

dikt systemer brukes nesten over alt på butikker, skoler, bibliotek og mye mer. så vi har alltid bruk for nyere og bedre systemer så det er mye jobb i det.
(Meg)

IKT-ansvarliges kompetanse

En ting som har irritert meg mange ganger er folks manglende forståelse for hva som kreves for å drifte et IKT-system. Jeg skal eksemplifisere dette ved å ta utgangspunkt i situasjonen på Harestad og Grødem skole. Vi kjører begge et større linux-basert system med tilsammen over 800 klienter. Vi drifter distribusjonstjenere, filtjenere, autentisering, websider, epost/gruppevare, sikker sone (med tjenere), brannmurer, virtuelle tjenere, helpdesk-systemer, LMS, hjemmekontor til alle brukere osv. helt selv. I tillegg har vi en rekke prosjektører o.l. som også går inn under IKTs ansvarsområde. Dette gjør vi med et drifts- og investeringsbudsjett på rundt kr. 525.000,- eks. mva. og rundt 180% stilling. I de 180% ligger det også ansvar for pedagogisk opplæring i bruk av IKT-systemene overfor ansatte, i tillegg til selve driften av systemet. Det skal sies at vi synes budsjettet vårt er for lite i forhold til det utstyret vi har i produksjon. Vi skulle gjerne hatt rundt kr. 150.000,- mer for å kunne skifte ut utstyret i den takten vi ønsker det. Samtidig tror jeg både brukere og IKT-ansvarlige er godt fornøyd med IKT-systemet slik det fungerer i dag – og jeg vil gjerne utfordre hvem som helst til å komme med noe som er bedre, mer effektivt og billigere enn dette… :-)
Hver gang linux som skolesystem kommer opp som tema med andre skoler blir vi møtt av at at systemet er alt for personavhengig og at en derfor bør satse på Windows – fordi det kan alle. Det er umulig å få tak i linux-kompetanse om vi skulle slutte eller kjøre utfor kanten på et stup… eller noe slikt. Jeg må telle til 42 hver gang, og så kommer det noe slik som dette…
Ja, det er nødvendig med IKT-kompetanse godt over gjennomsnittet hvis du skal drifte et system som beskrevet i første avsnitt – uansett om en kjører Windows eller linux. Det er i praksis ikke vanskeligere å skaffe denne kompetansen for Windows enn linux – det er uansett vanskelig å skaffe seg god IKT-kompetanse som vil jobbe i det offentlige! Det er langt i fra nok å få tak i en lærer som klarer å installere Windows 7 på sin private maskin og håpe at han skal klare å ta ansvar for en maskinpark på 400 maskiner med flere subnett og påfølgende routing osv. Heldigvis har det i praksis vist seg å være løselig å skaffe god linux-kompetanse til skolen. På Harestad skole er vi nå på fjerde IKT-ansvarlige i løpet av de 9 årene jeg har jobbet der – og alle har klart seg bra på linux-systemet. (De har en tendens til å gå fra skolen til det private næringslivet.) Det at kompetansen jobber på skolen er en fordel for skolen. Det er en illusjon å tro at det er annerledes i IKT-avdelingen i kommunen. De er like avhengig av den enkelte persons kompetanse som vi er på skolen. Om vi hadde ligger under IKT-avdelingen har vi ingen større garanti for nødvendig kompetanse fra kommunens IKT-avdelingen enn om vi skaffer kompetansen selv. Selvfølgelig har kommunen et større personale og kan spre/dele kompetansen, men det vil alltid være noen som sitter på spissere kompetanse enn andre. Det kommunens IKT-avdeling mangler av kompetanse henter de inn fra et konsulentfirma. Ved å si at en ikke ønsker IKT-kompetanse på skolen, fordi den er vanskelig å få tak i, skyver en bare ansvaret videre. Jeg sitter på den kompetansen jeg sitter på uansett om jeg jobber i skolen, kommunens IKT-avdeling eller i konsulentfirmaet. Du bare flytter på ansvaret for hvem som må finne kompetansen om jeg skulle finne på å slutte eller gå ned i båt på havet…
Dessuten… mange skoler er i praksis så store at de burde hatt hver sin IKT-avdeling – i alle fall en godt kompetent IKT-person ansatt på skolen. En skole på 200-300 elever har såpass mange datamaskiner at de burde ha sin egen IKT-ansvarlige i full stilling – minst. Med tanke på fremtiden der forholdet kommer til å være 1:1 mellom elev og datamaskin (i en eller annen variant) må kommuner planlegge med at en skole med 300 elever og ansatte har 300 datamaskiner – som noen må holde orden på! Det er bare å ta Harestad skole som eksempel. Der har vi per dags dato rundt 400 maskiner og det betyr i praksis at om vi hadde hatt en ekstern IKT-ansvarlig så måtte han hver dag ha vært på skolen for å fikse noe. Da er det mye enklere for ham (og for skolen) at han er plassert på skolen. Det er selvfølgelig å en utfordring å finne kompetente IKT-ansvarlige på skolen om de ikke får ha en interessant jobb, som i praksis betyr at de må få lov til å være med å styre IKT-utviklingen på skolen. Dette kommer det mer om i et seinere innlegg…

(http://www.iktogskole.no/?p=893)

DIIGO

Diigo er en sosial bokmerking nettsted som tillater påmeldt brukere å bokmerke og tag web-sider. I tillegg gir det brukerne til å markere en del av en nettside og legge huskelapper til bestemte høydepunkter eller til en hel side. Disse kommentarene kan holdes privat, delt med en gruppe innenfor Diigo eller en spesiell link videresendt til noen andre. Navnet "Diigo" er en forkortelse fra "Digest of Internet Information, grupper og andre ting
Lanseringen av Diigo møtt med blandet respons fra unimpressed, til den entusiastiske. Diigo beta ble oppført som en av de ti forskning verktøy med CNET i 2006.


ISSUU


Issuu er en online tjeneste som gjør det mulig for realistisk og tilpasses visning av digitalt opplastet materiale, slik som porteføljer, bøker, magasin problemer, aviser og andre trykte medier. Det integreres med nettsamfunn for å fremme lastet materiale. Issuu tjeneste er sammenlignbare med hva som Flickr gjør for foto-deling, og hva som YouTube gjør for video-deling. Mens de fleste av dokumentene er ment å bli sett på nettet, kan noen lastes ned og lagres i tillegg. Lastet opp print materiale er sett gjennom en nettleser, og er laget for å ligne en trykt publikasjon med en animert side flip alternativer. Selskapet ble stiftet i 2006, med tjenesten ble lansert desember 2007.
Issuu ble valgt som en av tidens 50 Best Websites 2009  

# 17: Origo - norskutviklet møtested for debatt og samarbeid

Origo er et norskutviklet verktøy for "meningsbryting, samarbeid og kos i norske byer og lokalsamfunn".
Tjenesten er utviklet av Bengler (en IT-bedrift som driver med sosial programvare), og eid av A-pressen Lokale Medier.

På Origo kan du enkelt og gratis registrere deg og opprette Din side.
På Din side kan samle dine venner og familie og dele samtaler, bilder og planer.

Du kan også opprette egne soner. En sone blir som et eget lite nettsamfunn, med kalender, fora, billed-deling, todo-lister og avstemninger. Man kan enten legge dette ut åpent for alle, eller kun for medlemmer av den enkelte sonen. Eksempler på soner du kan opprette: for borettslaget, for foreldregruppa i barnehagen, for det lokale politiske partiet etc.
"

AirSoft

AirSoft
Airsoft ble opprettet og markedsført i Japan på slutten av 1970-tallet, på grunn av sivile eierskap av skytevåpen er forbudt. Airsoft ble brukt til å nøye etterligne ekte våpen. Nå airsoft våpen har blitt tilpasset med en rent rekreasjons-program i tankene, og sporten er nytes av alle aldre. Mange airsoft våpen er produsert i Kina og Japan, hvor deres distribusjon og salg er begrenset. Dette har noen ganger ført til forsendelser av våpen til mange airsoft forhandlere blir konfiskert. Airsoft våpen er også produsert i USA og Taiwan.
For å kjøpe airsoft våpen i Norge må man være over 18år ifølge den norske våpenloven.Normale farten på et airsoft handvåpen er 67 meter i sekundet. Men de fleste rifler å slikt som går på strøm eller fjær er på snitt 100m/s