IKT-systemer

Med et IKT-system(Informasjon og kommunikasjons system) menes et system som benyttes for å få utført en arbeidsoppgave digitalt på en PC/MAC. Dette inkluderer både IKT-systemer som ikke er utviklet spesifikt for ett bestemt fagområde, og fagsystemer som er utviklet for det bestemte fagområdet. Et annet begrep for IKT-system er programvare.

 Fra Wikipedia

dikt systemer brukes nesten over alt på butikker, skoler, bibliotek og mye mer. så vi har alltid bruk for nyere og bedre systemer så det er mye jobb i det.
(Meg)

IKT-ansvarliges kompetanse

En ting som har irritert meg mange ganger er folks manglende forståelse for hva som kreves for å drifte et IKT-system. Jeg skal eksemplifisere dette ved å ta utgangspunkt i situasjonen på Harestad og Grødem skole. Vi kjører begge et større linux-basert system med tilsammen over 800 klienter. Vi drifter distribusjonstjenere, filtjenere, autentisering, websider, epost/gruppevare, sikker sone (med tjenere), brannmurer, virtuelle tjenere, helpdesk-systemer, LMS, hjemmekontor til alle brukere osv. helt selv. I tillegg har vi en rekke prosjektører o.l. som også går inn under IKTs ansvarsområde. Dette gjør vi med et drifts- og investeringsbudsjett på rundt kr. 525.000,- eks. mva. og rundt 180% stilling. I de 180% ligger det også ansvar for pedagogisk opplæring i bruk av IKT-systemene overfor ansatte, i tillegg til selve driften av systemet. Det skal sies at vi synes budsjettet vårt er for lite i forhold til det utstyret vi har i produksjon. Vi skulle gjerne hatt rundt kr. 150.000,- mer for å kunne skifte ut utstyret i den takten vi ønsker det. Samtidig tror jeg både brukere og IKT-ansvarlige er godt fornøyd med IKT-systemet slik det fungerer i dag – og jeg vil gjerne utfordre hvem som helst til å komme med noe som er bedre, mer effektivt og billigere enn dette… :-)
Hver gang linux som skolesystem kommer opp som tema med andre skoler blir vi møtt av at at systemet er alt for personavhengig og at en derfor bør satse på Windows – fordi det kan alle. Det er umulig å få tak i linux-kompetanse om vi skulle slutte eller kjøre utfor kanten på et stup… eller noe slikt. Jeg må telle til 42 hver gang, og så kommer det noe slik som dette…
Ja, det er nødvendig med IKT-kompetanse godt over gjennomsnittet hvis du skal drifte et system som beskrevet i første avsnitt – uansett om en kjører Windows eller linux. Det er i praksis ikke vanskeligere å skaffe denne kompetansen for Windows enn linux – det er uansett vanskelig å skaffe seg god IKT-kompetanse som vil jobbe i det offentlige! Det er langt i fra nok å få tak i en lærer som klarer å installere Windows 7 på sin private maskin og håpe at han skal klare å ta ansvar for en maskinpark på 400 maskiner med flere subnett og påfølgende routing osv. Heldigvis har det i praksis vist seg å være løselig å skaffe god linux-kompetanse til skolen. På Harestad skole er vi nå på fjerde IKT-ansvarlige i løpet av de 9 årene jeg har jobbet der – og alle har klart seg bra på linux-systemet. (De har en tendens til å gå fra skolen til det private næringslivet.) Det at kompetansen jobber på skolen er en fordel for skolen. Det er en illusjon å tro at det er annerledes i IKT-avdelingen i kommunen. De er like avhengig av den enkelte persons kompetanse som vi er på skolen. Om vi hadde ligger under IKT-avdelingen har vi ingen større garanti for nødvendig kompetanse fra kommunens IKT-avdelingen enn om vi skaffer kompetansen selv. Selvfølgelig har kommunen et større personale og kan spre/dele kompetansen, men det vil alltid være noen som sitter på spissere kompetanse enn andre. Det kommunens IKT-avdeling mangler av kompetanse henter de inn fra et konsulentfirma. Ved å si at en ikke ønsker IKT-kompetanse på skolen, fordi den er vanskelig å få tak i, skyver en bare ansvaret videre. Jeg sitter på den kompetansen jeg sitter på uansett om jeg jobber i skolen, kommunens IKT-avdeling eller i konsulentfirmaet. Du bare flytter på ansvaret for hvem som må finne kompetansen om jeg skulle finne på å slutte eller gå ned i båt på havet…
Dessuten… mange skoler er i praksis så store at de burde hatt hver sin IKT-avdeling – i alle fall en godt kompetent IKT-person ansatt på skolen. En skole på 200-300 elever har såpass mange datamaskiner at de burde ha sin egen IKT-ansvarlige i full stilling – minst. Med tanke på fremtiden der forholdet kommer til å være 1:1 mellom elev og datamaskin (i en eller annen variant) må kommuner planlegge med at en skole med 300 elever og ansatte har 300 datamaskiner – som noen må holde orden på! Det er bare å ta Harestad skole som eksempel. Der har vi per dags dato rundt 400 maskiner og det betyr i praksis at om vi hadde hatt en ekstern IKT-ansvarlig så måtte han hver dag ha vært på skolen for å fikse noe. Da er det mye enklere for ham (og for skolen) at han er plassert på skolen. Det er selvfølgelig å en utfordring å finne kompetente IKT-ansvarlige på skolen om de ikke får ha en interessant jobb, som i praksis betyr at de må få lov til å være med å styre IKT-utviklingen på skolen. Dette kommer det mer om i et seinere innlegg…

(http://www.iktogskole.no/?p=893)